– Det må finnes en bedre fortsettelse

– Historiene om urett og diskriminering må fortelles. Vi må lytte. Vår tid kan skape en ny og bedre historie om forståelse, mangfold og fellesskap, sa biskop Anne Lise Ådnøy på Samefolkets dag.

Biskop Anne Lise Ådnøy, tekstleser Sissel Birkely Steiro og prest Sølvi Vinnes. Kantor Timothy Miller hadde komponert postludiet "Aurora" i anledning dagen. Foto: Domkirken og St. Petri menighet

Biskop Anne Lise Ådnøys preken i St. Petri kirke på Samefolkets dag:  

Joh. 21,9-13
Lesetekster: Moses og tornebusken og pinsens språkunder

Lihkku beivvii! Gratulerer med dagen!

Bor det noen samer i vår by da? Svaret er ja. Etter at flere generasjoner samer har blitt tvunget (eller forledet) til å skjule sin identitet og sine røtter, er tida virkelig kommet for å feire at også i Norge finnes det ulike folk og tradisjoner. I år er samenes nasjonaldag på en søndag. Da får flere være med å feire enn slik det har vært på hverdagsgudstjenester de siste åra.

Sannhets- og forsoningskommisjonen er midt i sin arbeidsperiode. Det fullstendige navnet er «Kommisjonen for å granske fornorskningspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner». De skal kartlegge myndighetenes politikk og undersøke virkningene av fornorskinga. Og de skal peke på tiltak som kan bidra til videre forsoning.  Historiene om urett og diskriminering må fortelles. Vi må lytte. Vår tid kan skape en ny og bedre historie om forståelse, mangfold og fellesskap.

Folkeslag og alle slags folk

Hver gang vi feirer dåp hører vi Jesu befaling: «Gjør alle folkeslag til disipler». Folkeslag er ikke et enkelt fenomen. Jeg tenker ofte inni meg «alle slags folk». Ei bok med tittelen Skandinavisk URO ble gitt ut i kjølvannet av flyktninge-krisen i 2015. Den åpner med et historisk tilbakeblikk. Mennesker har alltid vandret, også over grenser mellom kontinenter. Hvem av oss som har mest genmateriale felles med mennesker i forhistorien er interessant, men ikke politisk viktig. Fortellinga om da fiskerne ved Genesaretsjøen møtte den oppstandne tallfester hvor mange fisk det var i garnet, 153 i alt. Dette skal visstnok være den antikke verdens tall på hvor mange folkeslag det finnes. Slik føyer evangelisten Johannes sammen fiskeunderet og misjons- eller dåpsbefalinga. Dåpen knytter oss for alltid til Jesus, uavhengig av hvem vi er eller definerer oss som. Fra og med dåpen er vi gått ut av det livet som døden har makt over, og lever allerede nå i det evige liv, i kraften av Jesu oppstandelse. Da er det ikke feil å gjenta korset som dåpsmerke over eget liv, ofte.

En ny hverdag

Nasjonaldag, flagg og fest er flott, men det er nå flest hverdager, både for urfolk og storsamfunn. Vi er i St. Petri kirke, oppkalt etter Peter. Flere av vennene til Jesus var fiskere. De fulgte Jesus i tre år. Når Jesus døde ble det hverdag igjen. Peter sa: «Jeg drar ut og fisker». Sukket han? Ofte opplever vi hverdagene som kjedelige. Disiplene var i tillegg sørgende. De hadde sett Jesus død. Det verste var nok at de sjøl hadde svikta. Så tok de opp igjen det livet de hadde hatt før. Hverdager kan være tomme garn og forgjeves slit. Johannes forteller at disiplene fikk oppleve en hverdag som var annerledes og full av under, en annen virkelighet? Hva betyr det i 2022? Hvem er det som befaler oss å kaste nota ut på høgre side av båten? Hvem er han som står på stranda og forstår hvor motløse vi var? Hvem er det som kan hjelpe oss med hverdagene? De hadde gått sammen med Jesus i tre år. De hadde sett og erfart at ingen kan være så nær, forstå så mye og hjelpe så godt. En av disiplene, Johannes, kjente igjen Jesus: «Det er Herren!» Mens morgensol farga verden rød, brøyt gleden løs. «Han sto midt iblant dem som alltid, et bål lyste opp med sin glød, han lot dem få fisker i garnet, og gav dem brød.»

Jesus tilhører alle

Hver søndag gir oss en påskepåminnelse og gjør det mulig å ha festen og gleden med inn i hverdagene. Disiplene fikk møte en annen virkelighet. Den muligheten har vi også fått. Vi ser ikke Jesus med øynene, men vi har kirkerommet, statuen, musikken, og vi tenner lys. Vi ser ikke Jesus, for nå er han overalt samtidig. Lysgloben skal minne oss om at Jesus tilhører alle i hele verden, og vi kan alle bli overrasket eller overveldet av det gode: at Jesus er så nær, forstår så mye og kan hjelpe så godt. Hver dag.

Da disiplene endelig kom i land med den store fangsten hadde Jesus tent et bål. De steikte fisk og Jesus ga dem brød. Når vi sitter ned, og har god tid og spiser sammen, kan vi komme hverandre veldig nær. I samisk tradisjon er sirkelen rundt bålet viktig. Den viser samhold og gjensidighet. Sirkelen finnes i flagget.

Minimalistisk og grensesprengende

Jesus vet hvor viktige måltidene er. Han vil hjelpe oss å huske og tro at han vant over døden. Som en god lærer, en ekte rabbi, lærte han oss å holde måltid sammen. Gjør dette til minne om meg. Tro ikke at Jesus er borte!

Nattverdsmåltidet i seg selv er «minimalistisk», et ørlite flatbrød og en dråpe vin. Det er samtidig grensesprengende stort. Vi er ett, vi er likeverdige når det gjelder rang og verdighet, vi får den samme guddommelige maten og Jesus spiser fortsatt sammen med syndere. Det er han som sier: Kom og få mat! Kom, for alt er ferdig!

Små deler av en stor helhet

Ved nattverdbordet minnes vi en sannhet som gjelder hele den skapte verden som vi tilhører. Evangelisten Johannes sier i prologen at Jesus var der fra begynnelsen. «Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til». Vi kaller det den pre-eksistente Jesus, før all eksistens var han. Når vi feirer samenes nasjonaldag, løfter vi også fram hvordan Jesus skaper fra begynnelsen til i dag. Vi er del av den store kreative prosessen som fortsatt pågår, og vi blir gjort oppmerksom på at vi bare er små deler av en veldig stor helhet. Vår avhengighet av naturen handler både om mat for kroppen, om forsikringssaker når stormer herjer med trær og tak, og det handler om beiteområder for rein og vindturbiner.

En bedre fortsettelse

Det var tidlig morgen da Jesus tok imot disiplene der på stranda. Morgendemring markerer en grense mot nattemørket, stranda markerer grensen for havet. Mørke og hav er bilder på kaoskreftene. Den korte fortellinga vi leste står som et frampek og løfte om at kaos og mørke ikke skal få det siste ordet. Vi er ikke aleine i vår kamp mot det destruktive. Jesus er der, Gud er der. Når vi ser på historiens mørke kapittel og på dagens kaotiske verden kan vi fristes til å miste motet. Troen på Jesus gir oss mot og retning. Det må finnes en bedre fortsettelse der fortidas feil blir forsont, der det som virker umulig blir mulig, der livet seirer over døden. Kom og få mat, kom for alt er ferdig. Lihkku beivvii!

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet.

samefolkets dag utenfor st petri 2022.jpg

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"